I de neste ukene skal vi nå jobbe med fri plattform. Her har vi fått en oppgave som skal handle om å vise til f. eks 9ende og 10ende klassinger, hvordan det er på media og kommunikasjon på Vågen Vgs. Vi har fått velge selv hvordan vi vil formilde dette, enten med film, foto, fotoserie eller noe annet. Vi kan også selv velge om vi vil jobbe alene, eller i gruppe.
Filmen skal da gå ut på å vise hvordan media og kommunikasjon er, og få dette frem i det vi velger å lage.
Jeg har tolket det slik at jeg skal først finne ut hva jeg vil jobbe med, og hvem jeg vil jobbe med. Også hvordan jeg vil formidle budskapet mitt. Vi må også tenke på hvem som skal se dette, som er 9ende og 10ende klassinger, så vi må tenke på hvordan vi formidler dette. Målgruppen har mye å si i en slik oppgave, for resultatet hadde kanskje vært helt annerledes hvis det var besteforeldre og lignende som skulle være målgruppen for prosjektet. Deretter må vi begynne å finne en idee, og planlegge hvordan dette skal gjøres.
Nå har jeg og Ida funnet ut at vi skal jobbe sammen i dette prosjektet. Vi skal lage en film om hvordan skoledagen på media er, og vi skal ha om en oppgave som vi jobber med på skolen, som filmen da tar oss gjennom med. Vi skal late som om at vi planlegger filmen, helt fra begynnelsen, selv om filmen som du da ser på, er vårt ferdige resultat. Jeg tror dette kan bli veldig bra. Vi sitter å planlegger hvordan vi skal gjøre dette, og skal snart begynne å lage en produksjonsplan, der vi finner ut hvor mye tid vi har, og hvordan vi skal tilpasse tiden vår.
Arbeidsplan
Nå har jeg ferdiggjort arbeidsplanen for ukene fremover. Dette har vi laget slik at det skal bli enklere for oss å vite når vi skal jobbe med de forskjellige tingene i før prosessen og i prosessen.
Det var ganske så greit å lage arbeidsplanen, ettersom jeg og Ida fant ut når vi skulle jobbe med hva, så det gikk fint.
Prefleksjon
- punkt 1 og 2a
Forståelse av oppgaven – ”Fri plattform”
Vi har fått utdelt ny medieoppgave
som vi skal jobbe med fremover som heter ”Fri plattform”. Oppgaven ligger litt
i tittelen, altså den er ganske fri. Oppgaven går ut på at vi skal vise frem
hvordan media og kommunikasjon på Vågen VGS er, og hva vi gjør her. Vi skal få
frem tydelig for 9ende og 10ende klassinger hvordan det er her på denne
studieretningslinjen på Vågen. Dette er det eneste vi skal forholde oss til i
oppgaven, så resten er fritt. Med dette mener jeg at vi kan selv velge hvilken
måte vi velger å få frem budskapet vårt på. Alt fra grafisk, foto, film,
tegning kan vi velge mellom.
I begynnelsen fikk vi sitt noen
eksempler fra hva 2. klassinger på media hadde laget tidligere, så med første
tanke tenkte jeg fotoserie eller brosjyre. Så tenkte jeg at dette kunne bli
litt kjedelig, så jeg snakket med Ida. Vi kom innpå å snakke om film, og fikk
dyttet hverandre opp med ideer. Tilslutt fant vi ut av vi skulle jobbe sammen
og lage en film, eller en dokumentar, som handler om at seerne blir tatt med på
et prosjekt som utføres på skolen. Vi filmen så skal vi inkludere å vise frem
forskjellige ting og rom som er å finne på media linjen, og vi skal vise litt
rundt i gangene, og for eksempel gå forbi en utstillingsvegg som 2. klassinger på
media har laget.
En av grunnene til at jeg valgte
film, var fordi vi nylig hadde en filmprosjekt som ikke gikk så veldig bra, og
jeg ville lære av feilene vi gjorde, og prøve å gjøre det bedre enda en gang.
Så i stede for å gjøre noe jeg kanskje synes er enklere, så ville jeg samtidig
utfordre meg litt.
Forståelse av budskapet og målgruppe
Budskapet i medieproduktet som Ida og jeg skal lage, er at
vi skal få folk til å se et eksempel på hvordan et prosjekt utføres her på
medielinjen på Vågen. Vi skal få frem hvorfor de forskjellige tingene i
prosessen er viktig å ha med, og snakke om hvorfor f. eks storyboard er viktig
i en slikt prosjekt.
I filmen så er ikke hovedpunktet å gi budskap om at seerne skal søke Vågen VGS til videregående,
men at vi skal gi de et innblikk om hvordan det er å jobbe på media, og vise at
dette er noe du kommer til å oppleve hvis du søker media på Vågen VGS.
Jeg tenker at også med tanke på at vi bruker humor og en enkel måte for de å forstå, så vil de få følelsen av at dette er noe de kunne mestret, og da får de mye mer interesse i å søke her.
Med tanke på målgruppen, 9ende og 10ende klassinger, så velger vi å gjøre filmen ganske ”enkel”. Altså at språkbruk og ting som vi gjør er enkelt å forstå, og du trenger ikke å konsentrere deg altfor mye med å forstå hvorfor vi gjør de forskjellige tingene.
Jeg tenker at også med tanke på at vi bruker humor og en enkel måte for de å forstå, så vil de få følelsen av at dette er noe de kunne mestret, og da får de mye mer interesse i å søke her.
Med tanke på målgruppen, 9ende og 10ende klassinger, så velger vi å gjøre filmen ganske ”enkel”. Altså at språkbruk og ting som vi gjør er enkelt å forstå, og du trenger ikke å konsentrere deg altfor mye med å forstå hvorfor vi gjør de forskjellige tingene.
Virkemidlene vi har brukt for å få frem budskapet er å bruke
litt humor, slik at det ikke blir så ”stivt”. Vi bruker musikk for å gjøre det
mer behagelig for å se på filmen, og vi viser til de forskjellige tingene som
vi gjør i prosessen når vi lager dette prosjektet. Vi snakker ikke så særlig
voksent, og hvis vi bruker fremmedord som kanskje noen av ordene er for 9ende
og 10ende klassinger, så forklarer vi dem i filmen.
Når vi filmer, så er vi klar over at vi filmer, altså at vi
snakker til kameraet. Vi later ikke som om at vi ikke vet det, men vi tar
kameraet med, overalt, og viser i både kantina, gangene, heisen og rundt
omkring.
Jeg tror det blir et bra prosjekt, med tanke på at jeg og Ida
har planlagt ganske grundig, og vi vet hva som skal skje fremover. Tror dette
blir et bra prosjekt.
Refleksjon
- punkt 2b
Forståelse av målgruppe og budskap
Vi nærmer oss nå slutten av prosjektet,
og filmen vår er ferdig. Filmen går ut på at jeg og Ida filmer prosessen til å
lage en film. Filmen vår er resultatet av hva filmen går ut på, som vil si at
du ser hele veien på det som er resultatet av det vi gjør på filmen. Prosjektet
vi utfører i filmen er denne oppgaven; Fri plattform. Vi synes dette kunne være
kjekt å bruke, slik at vi ikke bare tok en helt tilfeldig prosjekt, men også
med tanke på at hvis vi skal vise denne filmen til 9ende eller 10ende
klassinger, så skal også de gjøre dette prosjektet. Vi ble selv fornøyd med
resultatet, og håper virkelig andre også vil like den.
I redigeringsfasen har jeg sitt at
det kan være en del støykilder som kan være forstyrrende for at budskapet vårt
skam nå frem, så jeg skal snakke litt om de forskjellige jeg kom over.
I filmen så har vi valgt å bruke
lyden som er på kameraet under innspilling. Dette vil si at vi ikke har tatt
opp nye stemmer som vi har lagt på klippene. Vi har brukt lyden som den er, og
tenkt at lyden hører du godt nok da. Dette er noe vi fant ut at gikk veldig
bra, men i det ene klippet så blir kameraet rørt på, og i selve klippet så
forsvinner lyden i dette tilfellet. I noen andre klipp oppsto det også at enten
jeg eller min partner, Ida, snakker litt fort, og med tanke på at lyden kanskje
ikke var så forsterket, så kunne dette være vanskelig å høre. Dette kan føre
til at mottakeren kanskje ikke helt for med seg hva som blir sakt, som vi ikke
vil skal skje.
En annen mulig støykilde som har
oppstått i produktet vårt er at selve filmen går ut på at vi skal utføre et
prosjekt der vi skal lage en film, og resultatet av filmen, er det du allerede
ser på. Dette vil si at filmen vårs, er prosessen til å lage selve filmen. Dette
kan være vanskelig å forstå hvis du ikke følger med i filmen fra begynnelsen. Vi
har på mest mulig måte prøvd å få dette frem, og fra vårt syn, så er ikke dette
vanskelig å forstå, men kanskje for andre, hvis de tenker at dette er en
”kosefilm”, der vi bare skal vise hvordan media og kommunikasjon på Vågen VGS
er, og de kanskje ikke følger så godt med fra begynnelsen av. Derfor har vi
tenkt å regne med at folk følger med, og hvis en ikke gjør det, så er det opp
til mottakeren selv. Hvis du følger med å hører på, så skal du lett forstå hva
budskapet og hensikten vår er i filmen.
I filmen så får vi tilbakeblikk på
noe av det som allerede er vist i filmen, som viser til at det vi gjør i
filmen, er det ferdige produktet – altså resultatet. I en scene der Ida filmer
seg selv og snakker om at hun skal møte meg, så går vi senere i et redigeringsrom
hvor vi viser i filmen det å ta opp lyd å legge på et klipp – som i hensikten
skulle blitt lagt på dette gjeldene klippet. Men her har vi bare tenkt at
hensikten var å vise til seerne hvordan det å ta opp lyd fungerer, så vi tenkte
ikke på at vi burde jo ha vist helt i begynnelsen på det gjeldene klippet at vi
tok på denne redigeringen, noe vi ikke gjorde. Derfor kan det virke forvirrende
for seerne siden de allerede vet at filmen de ser på er det ferdige produktet,
men at vi ikke har brukt det vi gjorde i prosessen. Løsningen da vi fant dette
ut, var å skrive som tekst på filmen etter at vi hadde tatt opp lyd, at vi ikke
synes lyden vi tok opp på ny (dubbingen), fungerte å bruke, så derfor er det
bare originallyd som er i klippet. Så konklusjonen her ble at det skulle være
mindre støy for seerne å forstå hvorfor vi tok opp lyd, når vi ikke brukte den,
ved å skrive dette som tekst og forklaring.
En annen støykilde kan være at i
noen klipp så er det litt vinglete kamera, som kan virke litt vanskelig å følge
med på. Med tanke på at dette er en ”dokumentar/videodagbok” der vi selv holder
kamera og er bevisste på at vi skal vise noe til kamera, så føler jeg også at
dette ikke blir et tydelig støy i filmen. Seerne ser og vet at dette er en
slags type film der ikke mye stativ og kjøring med kamera er med, med tanke på
begynnelsen vår, og måten vi introduserer oppgaven. Dette er noe vi gjør på
egen hånd, og ikke så veldig ”høytidelig” at alt skal være så perfekt med tanke
igjen på at det er en slags videodagbok som viser hva vi gjør.
Så dette er mulige støykilder som
jeg mener kan oppstå i vårt medieprodukt fra å nå frem til målgruppen. Samtidig
som sakt, så kan også støyet oppstå ved at mottakeren kanskje ikke følger like
godt med, og derfor kan problemet ligge hos mottakeren selv, og ikke i
medieproduktet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar