Forbedre et rykte

Vi har idag fått en ny oppgave som heter "Hvordan forbedre et rykte". Oppgaven skal vare i to uker, hvor vi fritt kan velge hvilken plattform vi vil jobbe med. Oppgaven går ut på at vi skal få en forståelse for medievaner og mediepåvirkninger på individer i samfunnet.

Vi har fått valg om å forbedre enten Norwegian sitt rykte, eller russens. Jone og jeg gikk sammen i dette prosjektet, og valgte å ha foto fremstilt grafisk. Altså vi skal lage en kampanje av tre plakater med tre forskjellige eksempler på hvorfor Norwegian er bra. I en kampanje, så går noen ting igjen, så vi skal ha samme oppsett, bare med forskjellige bilder.

Det vi startet med var å finne fakta om hva greia med Norwegian er. De har fått masse pes for store forsinkelser, dårlig informasjon, og noe er grunnet de nye flyene de har laget. Det ble et stort tema når det skjedde at på julaften og nyttårssaften, at folk ikke kom seg hjem til familiene sine, p.ga av flyene ikke kom, eller var kraftig forsinket. Vi fant fakta med å lese noen av disse linkene:

• http://www.dagbladet.no/2014/01/01/nyheter/utenriks/norwegian/bjorn_kjos/rune_brynhildsen/31070034/
• http://www.dagbladet.no/2014/01/02/nyheter/norwegian/innenriks/31077243/
• http://e24.no/naeringsliv/norwegian-om-alle-forsinkelsene-saa-langt-fra-aa-vaere-godt-nok-at/22691107
• http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10149022
• http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Parat---Sosial-dumping-i-Norwegian-3283267.html#.Usa0-2TuKXw
• http://www.dagbladet.no/2014/01/03/nyheter/reiseliv/luftfart/fritid/norwegian/31105597/

Vi satt å tenkte på hvordan vi skulle gjøre det, og begynte med brainstorming. Vi tenker å gå litt frem i tid, når Norwegian har da fikset alle disse feilene, og vi reklamerer hvor bra det er nå, med tre forskjellige eksempler. Vi fant som sagt ut at vi vil bruke foto fremstilt grafisk. Vi planla at vi skulle ta bilder i fotostudio, med tre forskjellige objekter. Vi bestemte oss for å bruke Tormod, mormoren til Jone (Anne-Lise) og to jenter fra første klasse på media. 

Her er brainstorming, planlegging og skisser:

Noen av skissene ble veldig små, men de skal selvfølguueliv dekke mye mer av bildet.

Vi har planlagt med alle vi skal ta bilder med, booket fotostudio, fikset kamera og tenkt ut rekvisitter. 

Refleksjon

Vi har nå i litt over en uke jobbet med produksjonen om oppgaven ”Hvordan forbedre et rykte” til enten Norwegian eller russen. Jone og jeg valgte å jobbe sammen og lage en kampanje hvor vi forbedrer Norwegian sitt rykte.

Vi valgte å lage tre plakater, hvor vi tenkte å ha tre forskjellige aldersgrupper som utrykker hvor bra Norwegian er.

Når vi skulle lage starte, begynte vi med å tenke på ”De tolv dramatiseringsformene” som er:

1. Selve produktet = produktet står i hovedfokus
2. Produktet i bruk = demonstrere produktet
3. Problem/behov = løser et problem, eller dekker et behov ß demonstrer
4. Problem/løsning = dramatiser problemet og løsningen
5. Resultat = hva resulterer produktet til? Hva oppnår personen?
6. Sammenligning = sammenlign produktet med et annet produkt
7. Opprinnelse/bakgrunn/råvarer = hvor kommer det fra, laget av?
8. Testemonials = produktet i bruk, anbefales av kjendiser, eller kjente folk
9. Den aksepterte overdrivelse = grensen av overdriving
10. Informativ softselling = gå en omvei i stedet for å
11. Analogier = fremstille produktet på en eventyrlig måte
12. Aktualitet = hvor aktuelt er produktet?

Dette er forskjellige måter å få frem et produkt på gjennom reklame. Vi fant ut at våre plakater går mest på dramatiseringsform nr. 6, nr. 5 og nr. 12. Vi viser til problemet/behovet på plakaten med shoppingjentene, hvor det med at de har penger igjen, dekker behovet for shopping. Vi viser til resultat med plakaten med Tormod, hvor vi resulterer med at han rekker sine viktige møter, i og med at han er en business mann.

Resultat

Bilde 1:

Det første bildet var med de to jentene. Vi hadde tatt med oss shoppingposer, og Jone fortalte dem hvordan de skulle stå. Grunnen til vi valgte å lage dette bildet var fordi vi ville få frem at Norwegian er billig. Med dette ville vi vise gjennom penger til overs til shopping. Valget falt naturlig på at noen jenter sto å poserte med shoppingposer. Vi sensurerte også merkene på shoppingposene, slik at de ikke skulle bli forstyrrende og for at folk ikke skulle tro det var skjult reklame for merkene.

Målgruppen til dette bildet når først og fremst til jenter i 16 års alderen og oppover. Jenters oppmerksomhet blir fort rettet til ting de kjenner seg igjen i, og når ”modellene” er i deres egen alder. Bilde viser til at med Norwegian så får du mer penger til overs, og dette er noe som alle ønsker, og vi velger å få frem budskapet med den typiske jentegruppe som liker å bruke penger til shopping.

Bilde 2:

Dette bildet tok vi med Tormod, læreren vår. En av de andre ideene våre var å få frem at Norwegian er punktlig, og med dette vise med en business mann. Valget falt på Tormod i og med at han lett kunne stille opp, og det ikke var ”stress” å få tak i. Vi spurte om han kunne stille opp i skjorte og slips, slik at vi kunne ta bilde av han. Han poserte også i forskjellige stillinger, og vi tok det vi synes passet best.

Målgruppen til dette bilde er business menn som ofte bruker fly for å reise på møter og andre ting i forbindelse med jobb. Bildet når jo også til andre folk i og med at flyselskapet i seg selv er punktlig og holder tidskjema, og derfor vil andre også bruke Norwegian.

Bilde 3:

Dette bildet er med mormoren til Jone, Anne-Lise. Den siste ideen vår var å ta tak i den siste aldersgruppen vår, altså eldre. Ideen var å vise at Norwegian er simpelt og enkelt, og få dette frem med at eldre også synes det er enkelt å booke hos Norwegian. Noe som kjennetegner eldre er at de synes mye av ny teknologien er for avansert og vanskelig, derfor synes vi det var en genial ide å få frem at akkurat hun synes det er enkelt å booke hos Norwegian.

Målgruppen når til eldre folk i og med at det er eldre som blir vekket av oppmerksomhet fra plakaten.

Vurdering, komposisjon og font valg

Jeg synes vi har fått plakatene tydelig og bra frem. Målgruppen synes jeg passer bra og budskapet når frem til mottakeren i målgruppen. Bildene er klare og tydelige, og komposisjonen er enkel og fin. Komposisjon handler om å sette sammen ulike elementer som tekst, bilde og grafikk sammen til en helhet. Jone og jeg var enige om at vi ville ha det enkelt og tydelig. I og med at vi lagte en kampanje, så måtte elementene vi la på bildet gå igjen, slik at de henger sammen.
Når bildene var tatt, tok Jone av seg Photoshop delen, hvor han fikk ”fjernet” bakgrunnen, og lagt på en blå himmel med bruk av gradient effekten. Dette ville vi ha for det skulle se mer ut som en himmel, i og med at det har med fly å gjøre.

Planen først var å legge Norwegian logoen sammen med en rød strek nederst på bildet, og at fonten på sitatet skulle være noenlunde lik ”Norwegian” fonten. Her er noen underveisskisser mens vi jobbet:

Jeg likte ikke helt Gotham fonten (fonten vi brukte på sitatet i underveisskissene), den som skulle ligne på Norwegian fonten. Vi likte heller ikke at sitatet skulle være rødt, så vi brukte heller svart. Vi prøvde litt forskjellige, og endte opp med Helvetica Neuve – Ultra Light. I komposisjonsprinsippet så kan du blande to fonter, hvis det ser systematisk ut. Fontene bør ligge i samme kategori, f.eks. at begge fontene er grotesk. Vi likte bedre denne fonten.

Etterpå fant vi ut at det ble kanskje litt massivt med den store røde streken nederst på plakatene, så vi prøvde å ta den vekk, og bildet ble med en gang mye ”lettere”. Vi tok selve logoen og la den nede i venstre hjørne, og gjorde det likt med alle plakatene. Sitatene plasserte vi hvor det ble mest naturlig i forhold til hvordan objektet vårt sto på hver plakat.
Fonten til Norwegian og Helvetica Neuve fonten gikk bra sammen, og det så naturlig og fint ut.

Prosessmodellen og tekstmodellen

Prosessmodellen og tekstmodellen er prosesser hvor medieproduktet går fra senderen og til mottakeren. Vår prosess i vårt medieprodukt:

Senderen = Jone og meg, som gir ut et medieprodukt

Budskap = bedre Norwegian sitt rykte, få frem gode sider med flyselskapet

Innkoding = hvordan vi formidler budskapet: gjennom plakater

Kanal = Kampanjeplakater

Avkoding = hvordan mottakeren forstår budskapet

Mottaker = de som ser medieproduktet, målgruppen

Dette er definisjonen av prosessmodellen. Tekstmodellen går mer på forståelsen, men ligger i samme kategori som i prosessmodellen. I en slik prosess kan det oppstå støy som hindrer mottakeren til å forstå budskapet. Vårt medieprodukt er en veldig enkel ide, og man må ikke kunne forstå bakgrunnen til Norwegian nå i dag, for å forstå plakatene. Noe som kan være støy er i plakaten med Anne-Lise (mormor til Jone), hvor det står ”Til og med jeg synes det er enkelt å booke hos Norwegian”, hvor unge kanskje ikke forstår hvorfor det er spesielt at akkurat hun klarer å booke hos Norwegian, men dette er jo på grunn av at hun er eldre, men synes enda det er enkelt å booke hos flyselskapet.

”Hvem sier hva i hvilken kanal til hvem med hvilken effekt?”

Vi viser til både jenter på 16 år, business menn ved 30-40 år, og eldre folk, flere gode sider med Norwegian, og at Norwegian er bra. Dette gjør vi via tre boards (plakater), fremstilt grafisk med tekst og logo.

Tostegs hypotesen 

Tostegs hypotesen går ut på at du bruker en opinionsleder som medieproduktet ditt skal gå gjennom. Man velger da ikke å gå rett til mottakeren som er målgruppen din av produktet, men at du går en omvei. I vårt produkt så går vi gjennom plakater for å nå ut til publikum. Vi går ikke direkte til mottakerne våre og forteller hvor bra Norwegian er, men vi velger å fortelle det via kampanjeplakater.