Refleksjon til TV-reportasje

Oppgave:

Vi har nå jobbet i to uker med radio og TV-reportasje. I denne oppgaven var jeg bestemt på at jeg skulle ha radio, men etter hvert som jeg ikke fant på noe som tema, endte jeg opp å jobbe sammen med Jone ved å lage en TV-reportasje.
Jone kom fort med forslag om at vi kunne dekke den store HIV/AIDS dagen via en veldedighetskonsert som Røde Kors arrangerte på Metropolis i Stavanger.

Vi startet med å finne ut generelt om konserten, og hva pengene gikk til. Deretter fant vi ut hvem som arrangerte det, og hvem vi skulle intervjue. Valget på hvem som skulle filme og være reporter falt svært naturlig. Jone har drevet med mye filming før, og jeg tok reporter-oppgaven som en utfordring.
Vi begynte å lage en plan over hvem jeg skulle intervjue, og hvilke spørsmål jeg skulle stille. Vi visste ikke helt hvilke band og folk som skulle spille, så det valgte tenkte vi å gjøre på sparket.

Spørsmålene:

Til arrangør:

-        Hva heter du og hvor gammel er du?

-       Kan du forklare hva pengene går til?

-       Hva betyr det for deg som ungdom å jobbe med en slik veldedighetssak?

-       Hvordan føler dere at dette arrangementet treffer ungdommer?

-       Siden dette er en ungdomskonsert, har HIV og AIDS noe med ungdom å gjøre? (Er det derfor Røde Kors Ungdom arrangerer dette?)

Til tilskuere:

-       Hva heter du og hvor gammel er du?

-       Hva gjør dere her?

-       Synes dere dette er en bra måte å skaffe penger på for Røde Kors? (Har dere et bedre alternativ?)

-       Er dere selv medlem av Røde Kors?

Til artist/band:

-       Hva heter du/dere, og hvor gammel er du?

-       Hva betyr det for dere å spille for en veldedighet som dette?

-       Er dere selv medlem av Røde Kors?

-       Synes du/dere dette er en bra måte å skaffe penger på?

Produksjonsdag:

Når vi kom til Metropolis, ble vi oppmerksom på at det var veldig dårlig belysning. Dette førte at noen av bildene ble kornete/støyete.
Etter dette fant vi arrangøren. Vi måtte finne et bra lys å stille intervjuobjektet i. Vi gikk rett på og stilte spørsmål. Det vi la merke til hos flere av de vi intervjuet, var at vi måtte prøve å få dem til å svare med spørsmålet vårt. Noe som flere ikke klarte, derfor måtte vi ha med i filmen mine spørsmål til intervjuobjektene.
Vi hadde planlagt bra med tiden, for Jone og jeg møttes på Metropolis en time før konserten startet, som gjorde at vi fikk tatt noen intervjuer med tilskuere da, og tatt bra bilder av locationen.

Egenvurdering:

Jeg ble veldig fornøyd med arbeidet vårt. Når vi kom fredags morgning etter produksjonsdag, jobbet vi veldig bra inne på et redigeringsrom. Vi la inn alle filene, og jeg skrev ned ordrett hva intervjuobjektene sa, slik at vi kunne stryke ut hva som var viktig og hva som var u-relevant. Dette var en del arbeid, men vi fikk igjen for det etterpå. Ved denne måten var det som sagt mye lettere å plukke ut hva som faktisk var viktig. 

Vi fikk begge filene, og vi startet å redigere. Jeg fikk mye hjelp av Silje, noe jeg er veldig takknemlig for, for jeg så mange småting som jeg ikke hadde tenkt over, som gjorde at produktet ble enda bedre. Lærte mye om kutting og plassering.
Filmen handler om å lage en sak om den store HIV/AIDS dagen. Vi plukket ut generelle ting å spør om. Vi hadde en spesifikk problemstilling, eller noe vi var bestemt ute etter, men bare generelt om hva pengene gikk til og tanker og meninger fra de som var med på veldedighetskonserten.
Dette var en ganske grei måte å løse oppgaven på, men for å ha gjort reportasjen enda mer interessant kunne vi kanskje hatt noe vi spesifikk var ute etter å spør om.

For at seere skulle høre hva som ble sakt tydelig og se intervjuobjektene hadde vi med oss mikrofon, som var koblet til kamera og vi stilte intervjuobjektene i godt lys. Som sagt var det dårlig belysning inne på Metropolis, men vi fant noen bra lys.
Vi hadde leid filmkamera, og vi brukte en hvitbalansereflektor(?) for å gjøre bildene best mulig etter som vi forflyttet oss.

I og med at jeg egentlig ikke kjente Jone så godt fra før, og har aldri jobbet med han før, er jeg stolt av utfordringen vi begge fikk. Vi ble et bra team, og jeg er fornøyd med innsatsen vår. Man tenker ofte i slike oppgaver at man går alene eller sammen med en god venn, men det var kjekt å steppe ut fra komfortsonen og prøve ut noe nytt.

Produkt:

Helt tilslutt, fikk jeg satt sammen en film som jeg har jobbet mye med. Når folk ser filmen får de se hvordan denne veldedighetssaken var, hva pengene går til og hva personene som var med mente og tenkte rundt saken. Målgruppen til filmen er ungdommer, i og med at det er et ungdomsarrangement. Allerede i anslaget begynner jeg ikke med ren fakta hva det er denne filmen går ut på, men jeg plukker opp småfakta fra tilskuere og artisten Marius, frem til cirka et halvt minutt har gått hvor fakta om arrangementet kommer inn.

Kilder:

Når man driver med kildekritikk, er TONE en måte å sjekke om kildene dine er gode kilder:

T = troverdighet

O = objektivitet

N = nøyaktighet

E = egnethet

Anja Selmer (arrangør): I og med at hun er personen som arrangerer arrangementet og er leder for Røde Kors ungdom i Stavanger, vil jeg si hun er en troverdig kilde. Grunnen til dette er for hun er ikke en random som ikke har peiling, men vi vet hun har peiling siden hun er leder for Røde Kors ungdom. Hennes egnethet/relevansen er også veldig bra, for det hun har å si, har sammenheng med hva konserten og veldedigheten går ut på. Hun er også nøyaktig, for det hun sier kunne ha blitt bekreftet hos to andre kilder også. Informasjonen vi fikk fra henne gikk mer ut på fakta, men det var og på grunn av våre spørsmål.

Maria og Bettina (tilskuere): disse to intervjuobjektene er troverdige, for det de sier er troverdig for de skal og er tilskuere til konserten. De er objektive og de er relatert til arrangementet.

Marius Samuelsen (artist): Vi valgte å intervjue Marius, ettersom vi intervjuet tilskuere, og la merke til at flere kjente Marius. Marius ble invitert til å spille på veldedighetskonserten, som gjør at den informasjonen gir oss er troverdig og nøyaktig. Det han sier er også relatert til sammenhengen, dette er også på grunn av spørsmålene vi stiller.

Sara Marie Kinnari (artist): Sara var på samme måte som Marius en av de som folk flest kjente. Derfor ble hun et naturlig intervjuobjekt. Vi intervjuet henne rett etter hun hadde vært på scenen, derfor ble nøyaktigheten hennes veldig bra. Hennes informasjon er også troverdig, objektiv og egnethet.

Jeg er veldig fornøyd med valg av kilder vi hadde. Vi hadde relevante kilder, som hadde noe med veldedigheten å gjøre, og ikke random folk som ikke hadde noe med arrangementet å gjøre. Et problem som ofte oppsto som sagt var dette med å svare med spørsmålene. Jeg trodde det skulle bli et større problem enn jeg hadde trodd, men under redigeringen så jeg det gikk veldig fint.
For at det kunne blitt enda bedre tror jeg vi kunne funnet ut litt mer informasjon om selve arrangementet, som gjorde at vi kanskje kunne ha hatt enda mer informasjon i voice-overen. Vi kunne tenkt litt mer gjennom spørsmålene føler jeg, for da kunne vi fått litt mer og annen informasjon ut av intervjuobjektene våre. Informasjonen vi fikk nå var bra, men jeg føler vi kunne fått enda bedre informasjon.

Støy:

Støy i et medieprodukt er ting som hindrer budskapet i å komme tydelig nok frem. Dette kan for eksempel være dårlig lyd, på grunn av mikrofonen var dårlig, eller at du ikke ser klart og tydelig hvem som er i bildet, som f. eks kan være fordi det var utrolig dårlig belysning, eller feil innstillinger i kamera.

Støy som kan ha forekommet i vårt produkt kan ha vært dette med at bildene våre ble kornete. Dette kan ha vært forstyrrende og tatt vekk det som er viktig i klippet. Seerne kan ha blitt distrahert fra å få med seg hva som blir sagt her.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med produktet, og innsatsen vår i denne oppgaven. Vi fikk et bra produkt og jeg har lært masse om plassering, ta ut hva som er viktig i en slik reportasje, klipping og lyd.

Målgruppe og persona(er)

Målgruppe

Filmen vår når til en målgruppe mellom 11år opp til nærmere 80år. Filmen når til begge kjønn, avhengig av interesse. Jeg vil si filmen når til flest kristne, siden filmen handler om en jente som får et kors til konfirmasjonen sin.

I og med at filmen når til kristne, har jeg også valgt å ta med korset på coveret og filmplakaten. Blikkfanget blir korset, og denne oppmerksomheten vekkes av flest kristne.

Grunnen til vi satt aldersgrense til 11år, var mest på grunn av forsåelse av filmen. I filmen vokser hovedrollene opp, og dette kan være vanskelig å forstå for en mindreårig.

Grunnen til vi satt filmens målgruppealder opp til 80år, er fordi filmen spiller på en følelsesmessig og fin måte, som ofte kan være tiltrekkende hos eldre. En annen grunn er jo at to eldre spiller i filmen, som når til gruppen eldre. Disse to er ikke med på coveret eller plakaten, men jeg synes det passet bedre å ha hovedrollene som unge på coveret og plakaten.

Budskapet vårt er å definere skyld. Hovedrollen stjeler smykket fra henne, og han kommer på smykket med en gang han ser noe som ligner et kors i senere tid.

Slik vi vil oppnå med å få frem budskapet er å ta masse nærbilder, for å få frem følelser.

Vi kom frem til at det kunne bli noe problemer med avkodingen. I scenen med Ellen (Mette), når hun finner ut at hun har mistet smykket, så burde vi fått det enda bedre frem at hun ble virkelig lei seg når hun mistet det. Vi fant ut å gått enda nærmere på ansiktsuttrykk, hadde gjort det lettere.

Noe som kan være støy i filmen, er det jeg nevnte tidligere, med at det kan være vanskelig å forstå at hovedpersonene vokser opp, og at det er de samme personene. Jeg føler vi fikk det frem på en grei måte, i og med at han eldre mannen har smykket, og da vet vi at det må være han unge gutten som gammel.

Sender er vi som har laget filmen, Tonje og jeg. Mottakerne er de som ser filmen.

Lag 3 persona(er) 

Charlotte

15 år. Bor i Oslo, går i 10ende klasse, og tjener ca. 2500,- i måneden på en småjobb på kafé.

Nylig konfirmert, svært kristen og glad i romantiske komedier. Bruker tiden på kaféen, skolearbeid og tegning. Hun liker å tegne. Bruker ofte lønnen på tegne- og malerutstyr. Pleier å gå på kristne sammenkomster hver fredagskveld.

Hun har en iPhone og MacAir. Hun liker å se serier og filmer på macen sin.

Magne

76 år. Bor i Bergen. Utdannet møbelsnekker, er pensjonert nå. Får masse penger fra trygden.

Går på bingokveld hver torsdagskveld kl. 18:30. Gift med Olga, og har 3 voksne barn. Magne er ikke glad i ny teknologi. Eier en TV og hustelefon. Han elsker å ha barnebarna på besøk og gi dem karamellen ”FOX”.

Elisabeth

39 år. Bor i Kristiansand, jobber med menneskeutvikling og coaching. Hun tjener ca. en halv million i året. Er veldig interessert i mennesket, og mennesket muligheter. Jobber i en privat bedrift sammen med tre andre. Hun bruker ellers mye tid på iPaden sin, og leser ofte nyhetene der.

Hun er skilt og har 2 barn, en gutt og en jente. Liker å fotografere på fritiden, og elsker pizza.

Øvingsoppgave film

Vi har nå fått utdelt en øvingsoppgave som er en start for filmukene vi nå skal ha fremover. Vi ble delt inn i grupper, og fikk velge mellom 4 oppgaver.

Oppgaven vi valgte var "Et spøkelse lever på Vågen, men ingen er redde eller bryr seg om det. Noen står i gangen. Spøkelset prøver å få kontakt med gruppen men ingen bryr seg."

Så gikk vi sammen å lagte et storyboard/manus om hvordan vi skal gjøre det.

Det handler om at Vanessa er hipsterspøkelset som bor i et skap. Så skal hun snakke og kommunisere med andre, men ingen bryr seg om henne. Etterpå står hun i kantinen, og prøver å snakke med Tale og Kristian som står i køen, men de heller ser henne ikke å bryr seg ikke. Etterpå filmer vi fra kantinedamen sitt syn, om at hun ikke tar imot bestillingen til Vanessa. Vanessa prøver å få kontakt med kantinedamen også.
Så slutten filmen med at hun går lei seg inn i skapet hennes igjen.

Filmen skal vare i 30 sekunder, så det blir kort varighet på hvert klipp. Poenget med filmer er uansett at hun er et spøkelse og får ikke kontakt med noen andre på skolen. Vi valgte å lage Vanessa om til en "hipster" spøkelse, og tar frem noen av trekkene som folk forbinder med Vågen VGS.





Så lagte vi et kort storyboard om hvordan filmen ca kommer til å se ut:

1

 2

3

Slik ble storyboarde seende ut.

Øvingsoppgave til Street Art

Idag skulle vi øve oss på å legge til et objekt på et bilde. Oppgaven var enkel, så nå kan vi litt mer teknikker til når vi skal lage vårt eget objekt til Street Art oppgaven vår.
Oppgaven var å legge til en blomst på en skrå vegg.

Street Art

Blek le Rat

Blek le Rat er en kjent street art artist som kommer fra Frankriket. Han er kjent for alle rotte-tegningene i gatene i Paris.

Han er født i 1952, og studerte fine art og arkitektur i Beaux-Arts in Paris. Han ble uteksaminert i 1982, og før han ble uteksaminert så besøkte han New York hvor han der begynte å utvikle sin interesse for Street Art.

Kom tilbake til Frankriket, og begynte å legge merke til flere graffiti rundt på gamle hytter og andre plasser, så han ville bringe ny graffiti til gatene.

Senere begynte å bruke Blek le Rat som dekknavn, fra den italienske tegneserien som heter Blek le Roc.

Malte hundrevis av rotter rundt i byen med hjelp av sjablonger. Rotten skulle beskrive ”the only free animal in the city”, han ville også vise til at den sprer pest rundt overalt akkurat slik som street art gjør.

Han beskriver sitt arbeid som apolitiskt. Han sier at han vil ha en måte å skille seg ut og frigjøre seg fra følelsen av å være anonym i en storby.

Han har jobbet nøye med hvor plasseringen skal være, og vil jobbe med svart/hvitt for å gjenskape stemninger i gatene. Derfor så prøver han å kvitte seg mest mulig med det gråe. 

1980-tallet, en engelsk kunster ved navn David Hockey skapte legemstørrelser av stift tegninger, inspirerte Blek til å prøve større sjablonger.

Han er blitt beskrevet som ”Father of Stencil Graffiti”.

Fotouke

Nå har jeg lagt magasinoppslaget. Det jeg endte opp med var et STYLE - magasin, med tema tatoveringer. Planen min var å ta søsteren min sin tatovering som utgangspunkt, til forside. 

Jeg booket ikke fotostudio, så jeg hang opp en hvit duk hjemme. 

Slik så bildet ut da jeg først tok det, uten redigering eller noe. Her er ISO på 800. Lukkerhastighet er 1/50.

Slik så bildet ut etter jeg hadde redigert det i Photoshop. Jeg begynte med å redigere i Camera Raw, og endre på hvitbalansen og gjøre fargene litt kaldere, ettersom det ble litt for sterke farger i orginalbildet. Så la endret jeg litt på kontrasten, og gjorde den litt sterkere. Så gjorde jeg bakgrunnen hvitere. Måten jeg gjorde det på var å bruke en slags brush, og bare tegnet det hvitt. Grunnen til jeg valgte denne måten, var at det ble litt skyggelagt helt inntil modellen, som jeg synes så bra ut. Rommet der nede, hvor det ikke er hvitt, skulle ikke være med i selve forsiden, så det tenkte jeg ikke så mye på. Jeg endret ikke bilde så utrolig mye mer, ville helst ha det litt mer naturlig. 

Slik ble bildet mitt seende ut etter at jeg hadde tatt det inn i InDesign. Jeg placet bildet inn, og begynte å legge til skrift og slikt. Jeg valgte å ta noen av skriftene i t-skjorten sin farge, på den måten synes jeg bildet henger mer sammen og det blir med en gang mye ryddigere. For å freshe opp det litt, tok jeg noen skrifter i en oransj-lig farge. Synes det passte inn i bildet. 

Jeg valgte å ikke ha for mye skrift og slikt på bildet, for jeg liker når det er enkelt, og at det ikke blir så rotete.

Målgruppen jeg har valgt for bildet ble mer til ungdom fra 16 år og oppover, kanskje opp til 30 år kanskje. For akkurat denne utgaven, er det mange som kan være interesserte i. 

Det har vært et prosjekt som har gått helt greit. Tror kanskje det hadde vært en smule enklere å booket et fotostudio med tanke på bildet og redigeringen etterpå. Å jobbe i InDesign gikk fint, selv om kreativiteten ikke helt spilte på lag. Men jeg ble fornøyd med resultatet.