Dokumentar - synopsis

Vi skal lage en dokumentar hvor vi besøker en barneskole på 6.trinn. Vi skal ta opp temaet: Hva nytte gjør leksene?I dokumentaren skal vi intervjue noen sjetteklassinger, hvor vi spør dem hvordan forholdet deres er til lekser, og om de føler de får nytte av det. Vi tenker å filme inne i klasserommet, og filme når elevene har time.Vi skal få til et intervju med læreren, hvor får frem hva lærerene sitt synspunkt på lekser er, og hvorfor de mener dette er viktig. Konflikten vår er hva nytte leksene gjør, og hvordan elevene sitt syn på det er. Målet vårt er å finne ut hva elevene mener om dette temaet, og finne ut ut om leksene blir gjort for å lære, eller bare ferdiggjørres fort, for å rekke fotballen. 

Målgruppen til dokumentaren vår retter seg mest mot skoleansatte. Dette er fordi disse jobber med elever, og når vi vinkler temaet til elevene sitt synspunkt, blir dette mer interessant for de som jobber med elever. 

Sjangeren til dokumentaren vår er ekspositorisk, hvor vi snakker direkte til intervjuobjektene våre, og vi spør gjerne retoriske spørsmål.

Animasjonsoppgave - refleksjon

Vi har nå i to uker jobbet med animasjon i programmet After Effects. Oppgaven gikk ut på å lage en vignett til f. eks en serie, nyhetskanal eller barne-tv. Vi fikk valget mellom fem sjangre:

- Action/krim

- Barne-tv
- Såpe/drama
- Nyheter/været/sport
- Fakta

Oppgaven var veldig fri, ettersom vi kunne finne på hva vi ville innenfor de sjangrene. Vignetten skulle vare i max 30 sekunder.

Det første jeg tenkte var å velge sjangeren barne-tv. Grunnen var fordi når jeg så for meg en barne-tv vignett, så inneholdt det typisk tegninger, og når det da er barne-tv så trenger ikke disse tegningene å være spesielt ”fine”.
Jeg satt å grublet en stund før jeg fant ut hva jeg kunne ha om. Først tenkte jeg litt på hva vi hadde lært i After Effects, og tenkte en typisk fotball scene hadde vært greit å lage. Da kunne jeg vise tydelig mestring av å bruke key frames, fra å bevege ballen fra personen og inn i mål. Ideen satt lenge og jeg laget til og med storyboard til ideen:

Etter hvert kom jeg på at en vignett skal jo være en intro til en serie, og da viste det seg jo at min ide egentlig var en mini episode av noe som kunne ha handlet om fotball. Ideen falt da bort.

Etter mer grubling, kom jeg på at i øvelsesoppgaven min hadde jeg brukt en effekt kalt ”Scattering”, og i slutten av dette effekten var det mange hvite prikker på en svart skjerm, noe som fikk meg til å tenke på ute i verdensrommet. Ettersom jeg selv er svært fansinert og interesserer meg for universet og verdensrommet, fikk jeg fort ideen om at min vignett skal handle om noe i verdensrommet.

Ideen om UFO’er falt meg bare inn. Jeg så for meg noe typisk ”de tre ufoene”, og at de skulle komme svevende inn i bildet med ufo lyder på.

Etter jeg pratet med Silje om ideen, hadde hun noen forslag til hva vignetten kunne starte med, og at vi gikk fra selve jorden til verdensrommet. Jeg likte ideen, og startet å lage skisser og storyboard:

Det første jeg startet med var å skanne inn skissene. Dette gikk veldig fint, så deretter var det å klippe ut bakgrunnen i Photoshop og starte i After Effects. Det første jeg gjorde var å lage et nytt prosjekt. Jeg slet allerede i begynnelsen, når jeg skulle tegne noe, og dette ikke helt funket over soliden, og så skulle jeg legge inn et stjernebilde som skulle være inne i noen rammer. Jeg fikk mye hjelp fra Jon, og når det kom til det stjernebilde, så måtte jeg maske ut område jeg ville ha stjernebildet inni. Det var ganske lett når man bare forstod det. Å maske er altså å lage et hull i soliden, hvor du kan legge inn et annet bilde f. eks.

Jeg hadde forskjellige klipp jeg skulle ha med i filmen, så jeg laget forskjellige mapper, og en mappe hvor alle de forskjellige undermappene skulle samles.

Jeg startet med det første klippet: rommet til gutten. Her var animasjonen at kroppen til gutten puster. Jeg brukte jeg puppet pin tool, for å dra de punktene jeg ville dra til og fra hverandre.
En annen animasjon i dette klippet var øynene som åpnet seg. Her lagte jeg to sirkler og jeg endret formen litt på. Og her brukte jeg scale, for å kunne forandre på øyet. Da satte jeg den ene key framen i starten, hvor scalen lå på punktet når øyet var lukket igjen. Deretter spolte jeg frem litt i filmen, til det punktet jeg ville øynene skulle åpne seg, og satte et nytt key frame. Det som er veldig greit med After Effects, er at i timelinen, når man setter to forskjellige key frames, så klarer programmet å finne ut hva som skjer mellom de to punktene. Rommet mellom key framesene kalles tweening.

Klippet etterpå var et nærbilde av ansiktet. Jeg fikk ikke helt til å klippe ut ansiktet av skanningen, derfor lagte jeg det bare fort inne i After Effects. Brukte pin tool og lagte et halvt ansikt, la på øyne og munn. Så markerte jeg øynene og munnen, og trykket ”parent”, og dro dem ned til selve ansiktet. Da hadde jeg lagt alle lagene (layersene) sammen. Så når jeg nå skulle endre position på ansiktet, slik at det skulle nikke, så dro det med seg alle elementene i ansiktet.

Det tredje klippet var av vinduet, hvor stjernehimmelen lå inni. Siden dette var et nytt klipp, måtte jeg her maske ut område inni vinduet, og legge inn stjernehimmelen. Deretter brukte jeg scale, og lagte en slags zoom, slik at vi gikk inn i bildet.

Så kommer vi til verdensrommet, hvor det du nå ser er bare stjerner. Så kommer den første ufoen inn. Jeg hadde egentlig skissert ufoene, men disse ble totalt mislykket, så jeg endte opp med å ta ufoene fra google, men de funket veldig bra. Tok dem i Photoshop og tok ut bakgrunnen.
Det første jeg gjorde var å dra ned UFO bildet fra ”Project” og ned i timelinen min, i mappen hvor det sto ”Stjernehimmel” (da visste jeg hvilket klipp jeg var i). Så dro jeg det oppå soliden, som nå var stjernebildet. Her gjorde jeg det samme, valgte at den skulle komme fra hjørnet, og komme inn i bildet. Brukte scale og postition og satte key frames fra hvor de begynte, og hvor de skulle slutte. Her kom det også en ny effekt inn: wiggle. Her trykkte jeg på ”add expression”, og valgte hvor mye objektet skulle bevege seg. Dette ble veldig kult, for da kom ufoen svevende mens den wigglet seg inn.

Denne effekten brukte jeg på alle tre ufoene som kom inn i bildet. Den ene ufoen krasjer også i den andre, og dette var ikke så veldig vanskelig å få til, her gjaldt det bare å få begge key framene til å passe, slik at den positionen akkurat ble stoppet når det traff den andre ufoen, og at jeg klarte å brukte key framene til rotation på den andre ufoen til å bevege seg i det øyeblikket den andre krasjer i den.

Når jeg gjorde meg ferdig med hvordan sluttbilde skulle se ut, bestemte jeg meg for å legge på teksten med tittelen. Tittelen ble dessverre gjort litt i siste liten, men heldigvis har ikke tittelen så utrolig mye å si i denne produksjonen, selv om tittel alltid er viktig for å fremme oppmerksomhet og interesse.

Jeg så for meg allerede når jeg begynte å bla gjennom fontene, at fargen skulle være grønn. Det er det jeg forbinder med ufoer og verdensrommet. Fikk også litt inspirasjon fra tegneserien ”Lloyd i rommet”.

Fontvalget endte opp med en skrift som heter ”Hobo Std. Denne skrifttypen er en ”Fantasi” skrift. Det som ofte gjenkjenner fantasi skrift er runde og spesielle skrifter. Ofte slike fonter man bruker i forbindelse med barn, for at de skal være lette å forståelige.

Når jeg var ferdig med å finne skriften, begynte jeg å tenke på hvilke effekter jeg skulle ha på fonten når den skulle tone ut. Jeg prøvde først ut en effekt som heter ”Glow”, og da begynte skriften å gløde, men ikke så mye som jeg ville ha. Jeg ville ha en litt overdrivelse, med tanke på at det også er til barn. Jeg endte opp med en effekt jeg brukte i øvelsesoppgaven som heter ”CC Light Wipe”. Denne gjør at skriften lyser seg ut i lysstråler. Her kunne jeg også velge hvordan jeg ville at den skulle tone ut, hvilken hastighet og om det skulle begynne fra venstre, midten, høyre, under ifra eller ovenfra. Å legge på effekter var veldig enkelt, for da drog du bare navnet på effekten over det objektet du ønsket å ha effekten på.

Når jeg var ferdig med filmen, gjenstod det å legge klippene etter hverandre og begynne å rendre og eksportere filmen. Vi skulle eksportere den i standar HD, så da var det bare å sette inn innstillingene, og dra ned hvor bra kvalitet filmen hadde. Her gjorde jeg først en feil. Jeg forstod ikke hvorfor det hakket sånn når jeg skulle se filmen, og det viste seg at filmen jeg hadde eksportert var en utrolig stor og tung fil. Jeg hadde da eksportert den i ”Animasjon” i stede for H264. Men det fikk jeg fikset.

Den ferdige eksporterte filmen var nå ferdig, men hadde ingen lyd. Dette var en veldig herlig følelse med oppgaven, for nå skulle jeg legge filmen inn i Premiere. After Effects er et program vi fikk lært sist uke, og jeg likte ikke så svært godt å jobbe i det. Muligens fordi jeg ikke har gjort så mye i programmet, men jeg synes det var utrolig mye småting å passe på. Så når jeg da la filmen inn i Premiere, et program jeg har jobbet mye med, så var det veldig kjekt, for her visste jeg eksakt hvordan jeg skulle gjøre.
Jeg lastet ned lydeffekter av UFO lyd, torden lyd og noe som krasjer. Dette la jeg på hvor de hørte hjemme i filmen. Musikken som er i begynnelsen i filmen, er fra introen til ”Lloyd i rommet” også. Synes det passet bra inn, så derfor valgte jeg å bruke den.
Jeg la merke til hvor mye lyd har å si i en film. Hadde det ikke vært lyd, hadde ikke filmen vært svært morsom lenger.

Nå sitter jeg igjen med en ny eksportert film fra Premiere, som nå har fått lyd på seg. Jeg tvilte veldig mye på meg selv, at jeg kom til å klare å lage en bra animasjon, for jeg snik tittet på andre i klassen, som var utrolig bra. Men når jeg tenker i og med at jeg faktisk lærte programmet uka før, så synes jeg at jeg har vært utrolig flink. Jeg har trengt mye hjelp, men jeg hadde heller ikke klart meg uten hjelpen. Produktet jeg sitter igjen med er identisk med hvordan jeg så for meg filmen, som idé. Jeg har klart å fullføre en ide, uten å ha masse endringer, noe jeg synes er kjempe bra.

Produktet ble ti ganger bedre når jeg la på lyd, som gjorde jeg ble enda mer fornøyd. Jeg synes jeg har jobbet bra, og virkelig prøvd, og gjort det jeg kunne.

Det er alltid ting som kan forbedres, og når jeg tenker over det nå, så føler jeg at jeg kunne gått mer ned i detaljer i noen av klippene. Sånn som f. eks i klippet hvor vi zoomer inn, så var planen å legge på gardiner i vinduskanten. Jeg klarte å legge på noe som så ut som gardiner, null problem, men jeg fikk ikke de til å bli zoomet inn sammen med vinduskarmen. Dette er typisk noe jeg kunne gjort bedre, og bare spurt om hjelp. I slutten fikk jeg litt dårlig tid, derfor gikk det en smule fort i svingene i slutten, og da var jeg veldig lei, og klar til å levere – noe som resulterte til at jeg skippet ting som jeg egentlig kunne fått hjelp til. Dette kunne vært forbedret, for å få et enda bedre medieprodukt og forståelse av filmen.

Filmen min er en barne-tv vignett, og er ment til barn. Når jeg tenkte på ide og prosess, tenkte jeg at det må være enkelt og greit, slik at barn ikke må grundig tenke over hva vignetten handler om. Jeg føler jeg fikk det bra til, i og med at jeg har laget tydelige objekter. Du ser at det er en gutt som skal sove, og du ser at det er ufoer det handler om. Fonten er også veldig enkel å lese, jeg kunne ha hatt den enda mer fancy, slik at den ble enda mer tydelig og barne-tv lignende. En ting jeg kunne gjort bedre er igjen de gardinene på vinduet. Med gardinene på, vil man kunne forstå enda bedre at det er vinduet man går igjennom, og ut i verdensrommet. Dette kan være et støy element for et barn å forstå.

Filformatene jeg har brukt er ”psd” og ”JPG”. Det som er veldig greit at Adobe-pakken samarbeider, slik at hvis jeg lager et bilde i Photoshop, så trenger jeg ikke å lage det om til bildefil, JPG, for da kan jeg bare legge inn psd filen rett inn i After Effects.

Jeg er fornøyd med produktet mitt. Når jeg igjen tenker at jeg lærte dette programmet sist uke, er jeg stolt over det jeg har klart å få til. Oppgaven sa animasjon, og jeg føler virkelig at jeg har lært og brukt mye animasjon i filmen min.

Refleksjon til TV-reportasje

Oppgave:

Vi har nå jobbet i to uker med radio og TV-reportasje. I denne oppgaven var jeg bestemt på at jeg skulle ha radio, men etter hvert som jeg ikke fant på noe som tema, endte jeg opp å jobbe sammen med Jone ved å lage en TV-reportasje.
Jone kom fort med forslag om at vi kunne dekke den store HIV/AIDS dagen via en veldedighetskonsert som Røde Kors arrangerte på Metropolis i Stavanger.

Vi startet med å finne ut generelt om konserten, og hva pengene gikk til. Deretter fant vi ut hvem som arrangerte det, og hvem vi skulle intervjue. Valget på hvem som skulle filme og være reporter falt svært naturlig. Jone har drevet med mye filming før, og jeg tok reporter-oppgaven som en utfordring.
Vi begynte å lage en plan over hvem jeg skulle intervjue, og hvilke spørsmål jeg skulle stille. Vi visste ikke helt hvilke band og folk som skulle spille, så det valgte tenkte vi å gjøre på sparket.

Spørsmålene:

Til arrangør:

-        Hva heter du og hvor gammel er du?

-       Kan du forklare hva pengene går til?

-       Hva betyr det for deg som ungdom å jobbe med en slik veldedighetssak?

-       Hvordan føler dere at dette arrangementet treffer ungdommer?

-       Siden dette er en ungdomskonsert, har HIV og AIDS noe med ungdom å gjøre? (Er det derfor Røde Kors Ungdom arrangerer dette?)

Til tilskuere:

-       Hva heter du og hvor gammel er du?

-       Hva gjør dere her?

-       Synes dere dette er en bra måte å skaffe penger på for Røde Kors? (Har dere et bedre alternativ?)

-       Er dere selv medlem av Røde Kors?

Til artist/band:

-       Hva heter du/dere, og hvor gammel er du?

-       Hva betyr det for dere å spille for en veldedighet som dette?

-       Er dere selv medlem av Røde Kors?

-       Synes du/dere dette er en bra måte å skaffe penger på?

Produksjonsdag:

Når vi kom til Metropolis, ble vi oppmerksom på at det var veldig dårlig belysning. Dette førte at noen av bildene ble kornete/støyete.
Etter dette fant vi arrangøren. Vi måtte finne et bra lys å stille intervjuobjektet i. Vi gikk rett på og stilte spørsmål. Det vi la merke til hos flere av de vi intervjuet, var at vi måtte prøve å få dem til å svare med spørsmålet vårt. Noe som flere ikke klarte, derfor måtte vi ha med i filmen mine spørsmål til intervjuobjektene.
Vi hadde planlagt bra med tiden, for Jone og jeg møttes på Metropolis en time før konserten startet, som gjorde at vi fikk tatt noen intervjuer med tilskuere da, og tatt bra bilder av locationen.

Egenvurdering:

Jeg ble veldig fornøyd med arbeidet vårt. Når vi kom fredags morgning etter produksjonsdag, jobbet vi veldig bra inne på et redigeringsrom. Vi la inn alle filene, og jeg skrev ned ordrett hva intervjuobjektene sa, slik at vi kunne stryke ut hva som var viktig og hva som var u-relevant. Dette var en del arbeid, men vi fikk igjen for det etterpå. Ved denne måten var det som sagt mye lettere å plukke ut hva som faktisk var viktig. 

Vi fikk begge filene, og vi startet å redigere. Jeg fikk mye hjelp av Silje, noe jeg er veldig takknemlig for, for jeg så mange småting som jeg ikke hadde tenkt over, som gjorde at produktet ble enda bedre. Lærte mye om kutting og plassering.
Filmen handler om å lage en sak om den store HIV/AIDS dagen. Vi plukket ut generelle ting å spør om. Vi hadde en spesifikk problemstilling, eller noe vi var bestemt ute etter, men bare generelt om hva pengene gikk til og tanker og meninger fra de som var med på veldedighetskonserten.
Dette var en ganske grei måte å løse oppgaven på, men for å ha gjort reportasjen enda mer interessant kunne vi kanskje hatt noe vi spesifikk var ute etter å spør om.

For at seere skulle høre hva som ble sakt tydelig og se intervjuobjektene hadde vi med oss mikrofon, som var koblet til kamera og vi stilte intervjuobjektene i godt lys. Som sagt var det dårlig belysning inne på Metropolis, men vi fant noen bra lys.
Vi hadde leid filmkamera, og vi brukte en hvitbalansereflektor(?) for å gjøre bildene best mulig etter som vi forflyttet oss.

I og med at jeg egentlig ikke kjente Jone så godt fra før, og har aldri jobbet med han før, er jeg stolt av utfordringen vi begge fikk. Vi ble et bra team, og jeg er fornøyd med innsatsen vår. Man tenker ofte i slike oppgaver at man går alene eller sammen med en god venn, men det var kjekt å steppe ut fra komfortsonen og prøve ut noe nytt.

Produkt:

Helt tilslutt, fikk jeg satt sammen en film som jeg har jobbet mye med. Når folk ser filmen får de se hvordan denne veldedighetssaken var, hva pengene går til og hva personene som var med mente og tenkte rundt saken. Målgruppen til filmen er ungdommer, i og med at det er et ungdomsarrangement. Allerede i anslaget begynner jeg ikke med ren fakta hva det er denne filmen går ut på, men jeg plukker opp småfakta fra tilskuere og artisten Marius, frem til cirka et halvt minutt har gått hvor fakta om arrangementet kommer inn.

Kilder:

Når man driver med kildekritikk, er TONE en måte å sjekke om kildene dine er gode kilder:

T = troverdighet

O = objektivitet

N = nøyaktighet

E = egnethet

Anja Selmer (arrangør): I og med at hun er personen som arrangerer arrangementet og er leder for Røde Kors ungdom i Stavanger, vil jeg si hun er en troverdig kilde. Grunnen til dette er for hun er ikke en random som ikke har peiling, men vi vet hun har peiling siden hun er leder for Røde Kors ungdom. Hennes egnethet/relevansen er også veldig bra, for det hun har å si, har sammenheng med hva konserten og veldedigheten går ut på. Hun er også nøyaktig, for det hun sier kunne ha blitt bekreftet hos to andre kilder også. Informasjonen vi fikk fra henne gikk mer ut på fakta, men det var og på grunn av våre spørsmål.

Maria og Bettina (tilskuere): disse to intervjuobjektene er troverdige, for det de sier er troverdig for de skal og er tilskuere til konserten. De er objektive og de er relatert til arrangementet.

Marius Samuelsen (artist): Vi valgte å intervjue Marius, ettersom vi intervjuet tilskuere, og la merke til at flere kjente Marius. Marius ble invitert til å spille på veldedighetskonserten, som gjør at den informasjonen gir oss er troverdig og nøyaktig. Det han sier er også relatert til sammenhengen, dette er også på grunn av spørsmålene vi stiller.

Sara Marie Kinnari (artist): Sara var på samme måte som Marius en av de som folk flest kjente. Derfor ble hun et naturlig intervjuobjekt. Vi intervjuet henne rett etter hun hadde vært på scenen, derfor ble nøyaktigheten hennes veldig bra. Hennes informasjon er også troverdig, objektiv og egnethet.

Jeg er veldig fornøyd med valg av kilder vi hadde. Vi hadde relevante kilder, som hadde noe med veldedigheten å gjøre, og ikke random folk som ikke hadde noe med arrangementet å gjøre. Et problem som ofte oppsto som sagt var dette med å svare med spørsmålene. Jeg trodde det skulle bli et større problem enn jeg hadde trodd, men under redigeringen så jeg det gikk veldig fint.
For at det kunne blitt enda bedre tror jeg vi kunne funnet ut litt mer informasjon om selve arrangementet, som gjorde at vi kanskje kunne ha hatt enda mer informasjon i voice-overen. Vi kunne tenkt litt mer gjennom spørsmålene føler jeg, for da kunne vi fått litt mer og annen informasjon ut av intervjuobjektene våre. Informasjonen vi fikk nå var bra, men jeg føler vi kunne fått enda bedre informasjon.

Støy:

Støy i et medieprodukt er ting som hindrer budskapet i å komme tydelig nok frem. Dette kan for eksempel være dårlig lyd, på grunn av mikrofonen var dårlig, eller at du ikke ser klart og tydelig hvem som er i bildet, som f. eks kan være fordi det var utrolig dårlig belysning, eller feil innstillinger i kamera.

Støy som kan ha forekommet i vårt produkt kan ha vært dette med at bildene våre ble kornete. Dette kan ha vært forstyrrende og tatt vekk det som er viktig i klippet. Seerne kan ha blitt distrahert fra å få med seg hva som blir sagt her.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med produktet, og innsatsen vår i denne oppgaven. Vi fikk et bra produkt og jeg har lært masse om plassering, ta ut hva som er viktig i en slik reportasje, klipping og lyd.

Målgruppe og persona(er)

Målgruppe

Filmen vår når til en målgruppe mellom 11år opp til nærmere 80år. Filmen når til begge kjønn, avhengig av interesse. Jeg vil si filmen når til flest kristne, siden filmen handler om en jente som får et kors til konfirmasjonen sin.

I og med at filmen når til kristne, har jeg også valgt å ta med korset på coveret og filmplakaten. Blikkfanget blir korset, og denne oppmerksomheten vekkes av flest kristne.

Grunnen til vi satt aldersgrense til 11år, var mest på grunn av forsåelse av filmen. I filmen vokser hovedrollene opp, og dette kan være vanskelig å forstå for en mindreårig.

Grunnen til vi satt filmens målgruppealder opp til 80år, er fordi filmen spiller på en følelsesmessig og fin måte, som ofte kan være tiltrekkende hos eldre. En annen grunn er jo at to eldre spiller i filmen, som når til gruppen eldre. Disse to er ikke med på coveret eller plakaten, men jeg synes det passet bedre å ha hovedrollene som unge på coveret og plakaten.

Budskapet vårt er å definere skyld. Hovedrollen stjeler smykket fra henne, og han kommer på smykket med en gang han ser noe som ligner et kors i senere tid.

Slik vi vil oppnå med å få frem budskapet er å ta masse nærbilder, for å få frem følelser.

Vi kom frem til at det kunne bli noe problemer med avkodingen. I scenen med Ellen (Mette), når hun finner ut at hun har mistet smykket, så burde vi fått det enda bedre frem at hun ble virkelig lei seg når hun mistet det. Vi fant ut å gått enda nærmere på ansiktsuttrykk, hadde gjort det lettere.

Noe som kan være støy i filmen, er det jeg nevnte tidligere, med at det kan være vanskelig å forstå at hovedpersonene vokser opp, og at det er de samme personene. Jeg føler vi fikk det frem på en grei måte, i og med at han eldre mannen har smykket, og da vet vi at det må være han unge gutten som gammel.

Sender er vi som har laget filmen, Tonje og jeg. Mottakerne er de som ser filmen.

Lag 3 persona(er) 

Charlotte

15 år. Bor i Oslo, går i 10ende klasse, og tjener ca. 2500,- i måneden på en småjobb på kafé.

Nylig konfirmert, svært kristen og glad i romantiske komedier. Bruker tiden på kaféen, skolearbeid og tegning. Hun liker å tegne. Bruker ofte lønnen på tegne- og malerutstyr. Pleier å gå på kristne sammenkomster hver fredagskveld.

Hun har en iPhone og MacAir. Hun liker å se serier og filmer på macen sin.

Magne

76 år. Bor i Bergen. Utdannet møbelsnekker, er pensjonert nå. Får masse penger fra trygden.

Går på bingokveld hver torsdagskveld kl. 18:30. Gift med Olga, og har 3 voksne barn. Magne er ikke glad i ny teknologi. Eier en TV og hustelefon. Han elsker å ha barnebarna på besøk og gi dem karamellen ”FOX”.

Elisabeth

39 år. Bor i Kristiansand, jobber med menneskeutvikling og coaching. Hun tjener ca. en halv million i året. Er veldig interessert i mennesket, og mennesket muligheter. Jobber i en privat bedrift sammen med tre andre. Hun bruker ellers mye tid på iPaden sin, og leser ofte nyhetene der.

Hun er skilt og har 2 barn, en gutt og en jente. Liker å fotografere på fritiden, og elsker pizza.